Vaisala i vinterdriften: værstasjoner, MD30 og prognoser

I vinterdriften kommer utstyret inn tre steder: faste vegværstasjoner med sensorer i og ved vegbanen, sensoren MD30 som måler føret fra bilen, og programvare som setter målinger og prognoser sammen til forslag om tiltak. Ifølge Vaisala kan MD30 kobles til styresystemer for dynamisk spredning, slik at mengden følger føret som måles.

Værstasjoner og sensorer i vegbanen

RWS200 er Vaisalas vegværstasjon. Den kan brukes som et fullt utstyrt system eller til å fylle hull i et stasjonsnett som finnes fra før. Til stasjonen kan det kobles sensorer som måler selve vegbanen:

• DSC211 bruker laser til å skille mellom vann, is, sørpe, snø og rim, og den bestemmer veggrepet.
• DST111 måler vegbanetemperaturen med infrarød stråling, dag og natt, uten inngrep i vegen.
• DRS511 støpes ned i vegbanen. Den måler mengden og konsentrasjonen av kjemikaliet som er lagt ut, og temperaturer, for å avgjøre om det er nok salt til å hindre at vegbanen ises ned.

Trafikverket og Statens vegvesen

I Sverige inngikk Vaisala i 2019 en femårig rammeavtale med Trafikverket om minst 600 vegværstasjoner, med leveranser planlagt i 2020–2024. Statens vegvesen skriver at de vurderer behovet for salting ut fra observasjoner fra værstasjoner, befaring og værprognoser, sammen med lokalkunnskap og tidligere erfaringer, og at forholdene kan variere mye på samme strekning. Hvem som har levert værstasjonene langs norske veger, sier ikke kildene.

MD30 måler føret fra bilen

MD30 monteres på brøytebilen eller et annet kjøretøy og sender data om føret, veggrepet, tykkelsen på lag av vann, is og snø og vegbanetemperaturen langs ruten. Den gir også relativ fuktighet, duggpunkt og lufttemperatur. Vaisala skriver at MD30 fyller hullene mellom de faste værstasjonene, slik at du ser forholdene på hele vegnettet. Føreren får blant annet vite:

• om det er svart is
• om det er vann eller is i banen, eller om asfalten bare er fuktig eller mørkere i fargen
• når vegbanetemperaturen faller og det trengs tiltak for å hindre at det blir glatt
• om det bør legges ut mer eller mindre materiale, og hva som ligger igjen etter plogen

Dynamisk spredning: målingen styrer mengden

Vaisala kaller det dynamisk spredning når sensorer på bilen og et datastyrt doseringssystem justerer mengden automatisk etter føret der og da. Dataene fra MD30 går inn i doseringssystemet, og materialet legges ut med en mengde som er bestemt på forhånd ut fra veggrepet, eller i noen tilfeller ut fra vegbanetemperatur og lagtykkelse. Mengdene bestemmer hver organisasjon selv, med en tiltaksmatrise som utgangspunkt. Ifølge Vaisala slipper føreren da å justere mengden underveis.

Tiltaksmatrisen har Vaisala laget sammen med folk fra vegbransjen. Den forutsetter befuktet salt og to timers omløpstid. Vaisala viser forslag til saltmengde etter veggrep og vegbanetemperatur, men skriver at tallene bare er forslag, at Vaisala ikke tar ansvar for dem, og at hver organisasjon bør følge egne rutiner og krav til standard. Hva befuktet salt er, står i Tørt salt, befuktet salt eller lake?.

Vaisala oppgir 20 til 55 prosent mindre salt i spredningsprosjekter med MD30. Det er leverandørens egne tall. I en pilot i Nord-Italia registrerte MD30 data hvert annet sekund fra en buss om dagen og en patruljebil om natten. Løsningen Bucher Assist regnet ut mengden for hvert sted og sendte innstillingene til spredebilen hvert femte minutt. Ifølge Vaisalas omtale gikk saltforbruket ned med 53 prosent i snitt over vinteren.

RoadAI: video og bilder fra vegen

I en pressemelding fra 2019 beskrev Vaisala RoadAI som sin plattform for video og bilder fra vegen. Om sommeren finner den sprekker og hull i dekket, og om vinteren kan MD30 kobles til RoadAI, slik at bildene kan brukes på kontoret til å kontrollere føret sensoren har registrert. Om RoadAI tilbys i samme form i dag, har vi ikke funnet.

I Norge har Statens vegvesen, Mesta og Klimator gjennomført pilotprosjektet «Ahead», der laser, kamera og sensorer på brøytebilen leser føret og tilpasser saltmengden. Se guiden om Ahead-kameraet.

Prognoser og beslutningsstøtte

Wx Horizon, som Vaisala lanserte i 2020, samler sanntidsdata fra mobile sensorer, IoT-sensorer og vegværstasjoner, også fra andre produsenter, og bruker mobile observasjoner til å forbedre prognosene langs rutene. Tjenesten skal hjelpe driftslederen å prioritere tiltak og bruke salt og lake mer effektivt. I dag tilbyr Vaisala Xweather Horizon, som skal gi oversikt over nåværende og kommende vegvær på hele vegnettet. Prognosemodellene bruker data fra lokale sensorer langs vegene.

Ifølge en kundeomtale fra 2021 valgte Svevia Vaisalas beslutningsstøttesystem MDSS for hele organisasjonen. Systemet er satt opp til å gi forslag til rute og tiltak.

Vaisala, BM og Falköping i et svensk forskningsprosjekt

I det svenske forskningsprosjektet «Prognosstyrd dynamisk vinterväghållning» ble beslutningsstøtten fra Klimator (RSI) og Vaisala (MDSS/Horizon) vurdert, og mobile sensorer som MD30 og AHEAD ble testet for å se om føredata kan brukes som prognosedata.

Sluttrapporten fra august 2023 forteller at Svevia hadde hatt et første møte med Vaisala, BM System og Friggeråkers Verkstäder (Falköping) om å teste automatiske saltspredere i Enköping vinteren 2023/24. Det ble vurdert at Vaisala kunne sende en prognosebasert saltmengde via BM, som skulle legge til spredebredde fra tidligere kjøringer, til den oppkoblede Falköping-sprederen. Om testen ble gjennomført, og hva den eventuelt viste, har vi ikke funnet. Mer om BM står i BM Smartbox og BM System, og om Klimator i guiden om Klimator og Saltera.

Hva det betyr for en Falköping-spreder

Falköping skriver at prognosestyrt spredning er utviklet eksklusivt for og tilgjengelig sammen med deres eget styresystem og Panel PC. Panel PC er forberedt for datainnsamling, GPS- og GSM-overføring, styring etter vegbanetemperatur og ekstern kommunikasjon med CEN/DAU-protokollen. Skal sprederen ta imot data fra MD30 eller fra en prognosetjeneste, må du avklare med leverandørene hva som er mulig i ditt tilfelle.

Spør oss om styresystemet og dataoppsamlingen til Falköping-sprederne, eller les videre i GPS-styrt strøing og prognosestyrt strøing. Du når oss via kontaktsiden.